Grenlands geologi

I Grenland finnes bergarter fra flere viktige tidsepoker i Norges geologiske utviklingshistorie. 

Ulike opprinnelse

Vi finner bergarter av ulik opprinnelse; magmatiske bergarter som en gang har vært smelte, sedimentære bergarter som har vært løse masser som sand, leire og grus, og metamorfe bergarter som har vært utsatt for forandringer fordi de fysiske forholdene har forandret seg.

1500 millioner år

De eldste bergartene i Grenland er 1500 millioner år gamle. Vi vet ikke akkurat hvor Grenland befant seg på den tiden, kanskje var vi langt sør for ekvator. Vi vet at vann og vind tæret ned fjell og stein på et gammelt kontinent, løse masser ble avsatt, og ble etter hvert presset sammen til sandsteiner og leirsteiner.

Vulkansk aktivitet

Samtidig var det vulkansk aktivitet og lava strømmet ut over eldre bergarter. Aske og andre vulkanske produkter ble avsatt sammen med lavaene, og store områder med smelte størknet i dypet og ble til granitter. Bergartene fra denne tiden kaller vi grunnfjell, og de finnes på vestsiden av Grenlandsområdet, for eksempel i Bamble, på Rognstranda, i Kilebygda, Skien Vestmark og Luksefjell. I perioden for 1250 til 900 millioner år siden var Grenland del av en stor fjellkjede; den såkalte svekonorvegiske fjellkjeden.

Kontinenter dannes

Fjellkjeder dannes ved at kontinenter kolliderer med hverandre, og dette går ikke pent og stille for seg, store pakker med ulike berglag blir foldet, skjøvet ned i dypet og over hverandre og det oppstår masse sprekker og forkastninger. Slike bevegelser medfører hyppige jordskjelv.

Grunnfjellsbergartene i Bamble og Skien havnet dypt nede i denne fjellkjeden, og de gamle sandsteinene og leirsteinene ble til kvartsitt og glimmergneis, mens granittene, lavaene og askelagene ble til granittiske gneiser og amfibolitter. Den gamle fjellkjeden er nå slitt ned, og derfor er de bergartene som før var langt nede i dypet kommet opp til overflaten. Det er forklaringen på at vi kan både se på og gå på disse flotte gneisene for eksempel på Rognstranda i dag.

Fjellkjeden tæres

I løpet av de neste 300 millionene år ble også denne fjellkjeden tæret ned. For omtrent 575 millioner år siden var det på ny vulkansk aktivitet i området. Senteret for denne vulkanen lå innen grensene for dagens Nome kommune, og det var en svært uvanlig vulkanisme som vi finner spor etter nå. Vulkanen ble opphavet til det vi kaller Fensfeltet.

Oversvømmelse

Det kontinentet som Grenland lå på, Baltika, ble i perioden ca 550 til 400 millioner år siden oversvømt av havvann. Landskapet var slitt ned til havnivå, og vannet strømmet inn, fra nordvest. I det grunne havet som dannet seg yrte det av liv. Vi finner spor etter dette livet i bergarter i Porsgrunn og Skien i dag, som fossiler i kalkstein og skifer som ble avsatt i havet.

Elver rant utover slettelandet og førte med seg sand, grus og leire. Når elvevannet møtte havvannet ramlet sand og grus og la seg på sjøbunnen, sand og grus er blitt til sandstein og konglomerat. Havnivået varierte en hel del i de tre periodene som dekker dette tidsrommet, kambrium, ordovicium og silur. Det førte til at sedimentene som ble avsatt varierte mellom sand, kalk og leire.

Kalkdannelse

Mange av dyra som levde i havet hadde kalkskall. Dette var en ganske ny og vellykket ”oppfinnelse”, og det utviklet seg raskt mange ulike dyregrupper. Det var former som trilobitter, brachiopoder, blekkspruter, koraller, sjøliljer og graptolitter. Mange av dyregruppene er utdødd i dag, mens etterkommere etter andre grupper lever fortsatt.

Når dyra døde, sank skallene deres til bunns, og etter mange tusen år er kalkskallene blitt til kalkstein. Bergartene fra denne perioden kaller vi kambrosilur-bergarter, og disse finnes igjen som tydelig lagdelte bergarter i flauvane i Høgenhei, langsmed Frierfjorden og i et bredt belte langs Ælva og nordover mot Luksefjell. I Bjørntvedtbruddet tars det ut kalkstein fra denne perioden, og ved Kjørholt og Dalen gruver i Brevik er det fortsatt uttak av ordovicisk kalkstein til produksjon av sement. På Kapitelberget er det rester etter et flott korallrev fra silur.

Kollisjoner

Mot slutten av silur kolliderte Baltika nok en gang med et annet kontinent, og det utviklet seg en stor fjellkjede i havet i vest. Havet som dekket ”Grenland” trakk seg etter hvert tilbake sydøstover. Den øvre delen av silur er preget av elve- og ferskvannssandsteiner. Disse kan du finne ved Valleråsen og ved Kreppa ved Børsesjø. I en lang periode var muligens ”Grenland” tørt land, i hvert fall finner vi ikke sedimenter eller andre bergarter i området før helt mot slutten av karbon, for litt over 300 millioner år siden.

Stormvinder

Da var det enda en ny fjellkjede som hadde hevet seg sør for Baltika. Fra denne fjellkjeden rant det mange elver som sammen med stormvinder transporterte grus og sand ut over de lavereliggende områdene i nord. Dette kan man finne igjen som røde sandsteiner og konglomerater i områdene øst for Gjerpensdalen, fra Porsgrunn Bymark til Fjelldalen. 

Siste del av karbon og perm var nok en spesiell periode i Grenlands geologiske historie. Igjen var det vulkansk aktivitet, denne gangen i forbindelse med oppsprekkingen av Oslofeltet. Nok en gang strømmet lavaer ut over landskapet. I dagens geologiske landskap kan vi finne basalter blant annet øst for Gjerpensdalen. Ikke all smelte nådde jordas overflate.

Bergarter

Bergarter som størkner dypt nede i skorpa kaller vi dypbergarter. Berggrunnen i Porsgrunn skjærgård, i Langangen, Vealøs, kollene i Siljan og andre områder, består av slike dypbergarter fra permtiden, larvikitter og syenitter. Den vulkanske aktiviteten holdt på fra ca 300 til 250 millioner siden.

Det er i området mellom Porsgrunn og Brunlanes vi finner de største forekomstene av Norges nasjonalbergart, larvikitten. Innenfor Porsgrunns grenser, i Tvedalen, finnes det et par brudd der det drives på forekomster av larvikitt som viser det ettertraktede, flotte blå fargespillet.

Larvikitt

De fleste larvikittbruddene ligger i Larvik kommune.  Etter permtiden har vi ikke funnet fast fjell i Grenland. Landskapet er i senere tid formet og meislet ut av mange istider, det er også under istidene jordsmonnet vårt er dannet. Men det er en annen historie.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler