Istider

Dagens landskap er meislet ut av isbreenes aksjoner, og det jordsmonnet vi dyrker i og bor på er i hovedsak dannet under og etter siste istid.

Svabergene, sand og grusforekomster, Lågens elveløp og leirene i dalførene er alt rester etter storbreens virke og tilbaketrekking. Ikke minst er raet, den store endemorenen som går rundt hele Skandinavia, et synlig monument fra siste istid i vårt område.

For ca. 2,6 millioner år siden satte de store istidene i gang. Da oppsto en dramatisk klimaforverring, og isbreer har mer eller mindre dekket Norge i kanskje så mange som 40 istider, avløst av varmere mellomistider.

Raet, med Jomfruland og Mølen, er et resultat av en kaldere periode etter at isbreen hadde begynt å smelte tilbake.

For 12 800 år siden ble det kaldere, isbreen vokste og ble stående ganske stille i en periode på 300 år, fra 12 650 til 12 350. På grunn av vekten av isen var landet vårt presset ned, og foran isbreen sto havvannet. Isen sto på havbunnen og i ishavet kalvet store isfjell. Steiner, sand, grus og leire ble skjøvet opp foran iskanten, tilført med breen og med smeltevann under breen. Det ble etter hvert mildere, iskappen smeltet igjen helt tilbake, og den store ryggen med løsmasser ble liggende igjen. Ettersom vekten av isen ble borte, reiste landet seg, raskt til å begynne med, så langsommere, en bevegelse som fortsatt pågår. Den lange ryggen nådde etter hvert havnivået, massene ble sortert av bølgene. Resultatet er de flotte rullesteinsstrendene vi finner på Jomfruland og på Mølen.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler