Øya er full av stoller, sjakter og steinbrudd, med mange gruver langs en 1.1 km lang malmsone av steiltstående ganger med magnetitt. Malmgangene forekommer i en breksjesone i amfibolitt og albititt som går langs hele øya. Det ble produsert 500 000 tonn malm som ble levert til Bærums verk, Fossum jernverk, og Fritzøe jernverk fram til 1870. Medregnet seinere leveranser til Tinfoss jernverk har det trolig blitt produsert nær 1 million tonn malm til sammen fra Langøy. Særlig ga Langøygruvene en viktig del av malmgrunnlaget for Bærums verk og Fritzøe jernverk. Det ble også levert til jernverkene Hakedal, Dikemark og Moss. Malmen var ettertraktet som en høykvalitetsmalm på grunn av lavt fosforinnhold.

De to største gruvene var Grevinne Wedel gruve, (82m dyp, 165m lang) og Fru Anker gruve (145m dyp, 115m lang). I tillegg var det en mengde mindre og små gruver og brudd på øya. I begynnelsen ble gruvene drevet med fyrsetting, som var en vanlig metode fram til begynnelsen av 1800-tallet siden ved var billig og krutt var dyrt. Det var drift i gruver helt ned til 97m under havflata. Dette var i sin tid Norges nest største jernmalmgruver. 
Som på så mange steder i Kragerøskjærgården, ble det drevet steinbrudd på feltspat og kvarts også her, og et av de største feltspatbruddene ligger på Langøy. Feltspat ble brukt til porselenproduksjon.

Langøy er en del av et svært mineralrikt område som har blitt flittig besøkt av samlere opp gjennom tidene. Langøy er særlig kjent for vakre samlestuffer av smaragd og hematitt (speilglans). Mineraliseringene opptrer i bergarter som amfibolitt, gabbro, noritt, og albititt. Det finnes også kvartsitt og pegmatitter på øya, slik som ellers i grunnfjellet i skjærgården, og på fastlandet i Bamble.

Som følge av gruvedriften var dette i sin tid den mest befolkede øya i Kragerøskjærgården, og det ble bygd et nettverk av veier.

 Kilder: J.H.L.Vogt,1918: Jernmalm og jernverk.
 Nijland et al.,1998: Topographical mineralogy of the Bamble sector, south Norway.