Kirken ble viet til Santa Maria.  Men etter at jernverkseier Cappelen i 1867, som også eide Gamle Holla Kirke, fikk bygget nye Holla kirke som gave til befolkningen på Holla forfalt gamle Hola kirke, og den ble revet i 1878. Etter initiativ fra Eleonore Cappelen ble den gamle kirken satt opp og restaurert i perioden 1923 – 1925.  I nyere tid har riksantikvaren hatt ansvar for restaurering av den gamle middelalderkirken.

Kirken på Holla er bygget av lokale bergarter, mange av steinene er hentet fra områder som engang lå under den eiendommelige Fenvulkanen. Hvorfor denne vulkanen var så spesiell finner du mer om under «Fensfeltet».

De vakre utskjæringene i dørportalene i kirken er skåret ut i vulkansk kalkstein, søvitt.  Disse steinene er hentet i kalksteinsbruddet «Kalkbergja» ved Norsjø og er også brukt i middelalderkirken på Romnes. Kalksteiner er lettere å bearbeide enn for eksempel den lokale gneisen eller fenitten, som vi også kan finne mange steder i kirkeruinen.  Fenitten er en annen av de spesielle bergartene dannet av vulkanen.

Både søvitt og fenitt ble for første gang i verden beskrevet her fra Nome, av W.C. Brøgger i 1921. Navnene på bergartene er etter lokale gårder og plasser, som her etter gården Søve og området Fen. Bergarter dannet av tilsvarende vulkaner som Fenvulkanen, er funnet mange steder senere, som i Afrikariften, Alnø i Sverige og i Canada. Men siden Nome var det første stedet man forsto at også kalksteiner kan være dannet i forbindelse med vulkaner, har flere av navnene Brøgger fant på, allmenn gyldighet i dag.