Larvikitt

Larvikitten er velkjent over hele verden, siden den er en veldig populær fasadestein. 

Du kan finne den igjen i svært mange store byer, og den er ettertraktet, med sitt flotte blå fargespill. Når du ser den ute i verden kan du være sikker på at den kommer fra Larvikområdet. Larvikitten brukes også som annen type prydstein, som fliser, benkeplater, krakker eller gravsteiner. I England finner du larvikitt igjen som en mye brukt bardisk-stein! I 2007 ble bergarten kåret til Norges nasjonalstein.

Farger

Fargen på bergarten kan variere mellom lys grå og svært mørk grå, nesten helt svart, men med klare blå krystaller. Det er ikke alle larvikittforekomstene som viser dette fine fargespillet, det er særlig i området mellom Tjølling og Tvedalen man finner de beste forekomstene. Larvikitt finnes nemlig i mange ulike typer, med en litt forskjellig kjemisk sammensetning. Og dette kan man tydelig se på bergarten!

Geologiske egenskaper

Larvikitten består nesten bare av feltspat og det er en spesiell effekt i feltspatkrystallene som gir den blå fargen. Denne effekten kalles Schillereffekten, og man antar at den oppstår i den såkalte ternære feltspaten (feltspat som inneholder kalsium, natrium og kalium). Larvikitt er en smeltebergart (magmatisk bergart), og er blitt til i dypet, omtrent på 30 kilometers dyp. Langt der nede ble smelten avkjølt og størknet mens store krystaller ble dannet. Dette skjedde i tidlig perm tid, for 298-293 millioner år siden, i forbindelse med oppsprekkingen av superkontinentet Pangea og etter hvert dannelsen av Oslofeltet.

Etterpå er den størknete bergarten blitt hevet opp til jordas overflate ved hjelp av ulike geologiske prosesser. Forholdene på jordas overflate er annerledes enn flere kilometer lenger nede, og de krystallene som en gang ble dannet er ikke lenger stabile her oppe. Det har foregått en mikroskopisk endring av feltspaten, og dette lager det blå fargespillet når man snitter bergarten riktig.

Det er nemlig ikke bare å finne larvikitt av god kvalitet og så skjære seg en pen bit, det er litt av et håndverk å ta ut blokker, vurdere kvaliteten og så bestemme hvilken vei man skal kutte blokken slik at fargen skal komme til sin rett.

Variasjoner

På de enkelte lokalitetene kan larvikitten se ut som en homogen bergart. Men det store området med smelte som etter hvert størknet, viser en markant lagdeling. Noen ganger, som ved Ula, er denne lagdelingen tydelig, men ellers er det størrelsen på lokaliteten og hvordan larvikitten er eksponert som avgjør hvor tydelig lagdelingen er. Selv om hovedmineralet i larvikitten er feltspat, inneholder bergarten litt olivin, klinopyroksen, amfibol, biotitt, magnetitt og apatitt. Noen ganger kan man også finne litt nefelin. Noen av disse mineralene er mørke, mens feltspat og nefelin er lysere, og det er variasjoner av innholdet av lyse og mørke mineraler som skaper lagdelingen.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler