Ja, Lars Larvikitt og jeg er i familie med hverandre, kan du se at vi ligner litt? Jeg var også smelte nede i dypet en gang, sammen med Lars.

Men jeg var litt mer rastløs, jeg ville opp og se litt av verden. Opp og fram, der har du meg. Helt til toppen, rant ut over jordoverflaten. Jeg vet at sånne åpninger i jordskorpa som jeg rant ut av kalles vulkaner, så jeg er altså en vulkansk bergart.

Det var mye kaldere her oppe på jorda enn nede i dypet, så jeg størknet ganske raskt. Noen deler av meg, de lyse flekkene, hadde stivnet litt før, på vei opp fra smelten. De lyse mineralene hadde litt bedre tid på seg til å bli krystaller, derfor er jeg full av slike hvite romber, mens resten av meg er mye mer finkorna.

Når Lars sier at han er sjelden, så er jeg også egentlig det. Ikke akkurat her omkring, men i hele verden så finner du meg bare noen veldig få steder. Hvis du finner meg på stranda i Danmark eller i Tyskland, så kan du være sikker på at jeg er kommet fra et sted i nærheten av Geoparken! Tatt meg en tur med isen, kan du si. 

Last ned som pdf