For 430 millioner år siden så jorda svært annerledes ut enn i dag. Kontinentene hadde en helt annerledes form og beliggenhet enn i vår tid. På denne tiden, i tidsperioden silur, lå kontinentet Baltika, som Norge var en del av, sør for ekvator og var oversvømmet av et grunt hav. Det grunne og varme havet ga perfekte forhold for et yrende plante- og dyreliv. Mange av disse dyrene og plantene hadde et ytre skall eller indre skjelett av kalk som gjennom tidene er blitt fosilisert og omdannet til bergarten kalkstein, en utbredt bergart i Grenlandsområdet.

De typiske fossilene vi finner på Kapitelberget er bikakekoraller, hornkoraller og kjedekoraller, samt en slags kalksvamper.

Bygningssteinene som utgjør grunnmuren i selve kirkeruinen, er sannsynligvis hentet fra områdene like rundt Kapitelberget.

En spesiell ruin.
Kirkeruinen på toppen av Kapitelberget er fra enkryptkirke, sannsynligvis bygget i middelalderen. En krypt var et rom under alteret og ble ofte brukt til oppbevaring av relikvier. Vi kjenner til bare fire slike kirker i Norge, og det var uvanlig å bygge kirker av stein på den tiden.