Det gamle grunnfjellet fra jordas urtid er senere slipt og polert under de siste millioner av år med istider. Her møtes geoparkens eldste geologi og resultatene av den yngste geologien.

Svabergene på Stangnes er svært gamle, mer enn 1 100 millioner år. I Norge kalles så gamle bergarter for grunnfjellet vårt. Grunnfjellet er sammensatt av mange forskjellige bergarter, resultater av mange ulike prosesser. 

I Kragerøområdet kan vi finne fjell som en gang var sandstrender og elvebunner, smeltet stein fra tidligere tiders vulkaner og store områder av smelte som en gang har størknet langt nede i jordskorpa.

Det meste av fjellgrunnen har forandret seg i løpet av den lange tiden, store bevegelser på jorda har ført til at de opprinnelige bergartene har blitt til andre typer. Området har en gang vært dypt nede i jordskorpa. Økt trykk og temperatur har laget sprekker og gjort grunnen delvis flytende. I sprekkene surklet det varmt vann som bidro til å lage nye bergarter og i noen sprekker trengte det seg fram ny smeltemasse. Hvis du ser etter, vil du se mange spor etter den spennende historien til berggrunnen på Stangnes.

Den glatte overflaten på fjellet på Stangnes, samt de mange små dumper og furer man lett kan finne le i, gjør området her til et populært turmål. Jettegrytelignende strukturer, bølgende, glattslipte fjellknatter og underlige renner vitner om at store krefter har vært på gang her ute. De nesten organiske formene er imponerende, berggrunnen er hard, så hvordan har disse formene oppstått?

For 20 000 år siden lå det kanskje en kilometer is over landskapet. Dette var den hittil siste av en serie store og mindre istider. Under isen rant det store mengder vann, vann som også fraktet stein, sand, grus og leire med seg, etter som isen skurte over landet vårt. Vekten av isen førte til at vannet beveget seg under høyt trykk og med stor hastighet. Kreftene har vært store nok til å meisle ut den fantastiske overflaten vi kan se her i dag.