I isens vold

For 20 000 år siden var Skandinavia dekket av is. Den kilometertykke isen smeltet etter hvert, og etter noen tusen år lå iskanten i Vestfold og Telemark et godt stykke inne på dagens Fastlands-Norge. Vekten av ismassene hadde trykket landet ned – så foran iskanten sto havet.
For ca 13 000 år siden ble det kaldere, og isen vokste igjen. Nå stoppet iskanten der hvor Bøkeskogen, Mølen og Jomfruland er i dag. Her stod isen i flere hundre år, og på havbunnen foran isen ble det avsatt en diger rygg av sand, stein, grus og leire – det ble dannet en endemorene.
Isen plukket med seg stein på sin vei over Telemark, Buskerud og Vestfold, og breelver fraktet med seg småstein, sand og leire. For 11 700 år siden tok siste istid omsider slutt, isen smeltet og trakk seg innover dalene våre, og ble til slutt helt borte.

 Landet hever seg

Ra-morenen ligger ikke lenger på havets bunn her på Mølen. Da vekten av isen ble borte, hevet landet seg igjen. Toppen av morenen kom til syne og bølgene slo inn mot den nye strandkanten. Steiner ble slått mot hverandre, rundet og knust. Sand og leire ble flyttet på, sortert av bølger og vind. Resultatet er blitt den fine rullesteinsryggen på Mølen og den gode, sandrike jorda i Brunlanes. Det er også lett å se at steinene i Mølen utgjør tydelige terrasser. Dette er tidligere strandlinjer som viser oss hvordan landet har hevet seg og vitner om tidligere tiders heftige stormperioder.

Mølen og Raet ellers inneholder bergarter fra mange ulike geologiske tider og opphav, som breen fraktet hit fra store deler av Sør-Norge. Blant rullesteinene på Mølen kan man se ulike bergartstyper, men husk at hele steinstranda er fredet, så la steinene ligge! Noen av bergartene er veldig typiske for enkelte områder, besøk geoparkens utstilling på Mølen og se hvor noen av steinene er plukket med av storbreen!

Larvikitt, syenitt og rombeporfyr – og andre rariteter.

Ikke overraskende er larvikittsom vi finner i fjella i området rett nord for Mølen, den rullesteinen vi finner mest av på Mølen. Men det er også mye av andre Vestfold-bergarter, som rombeporfyr og ulike syenitter. Den mest eksotiske bergarten er flint - den kom nok fra Danmark innefrosset i isfjell, som drev etter den smeltende iskanten. Isfjellene smeltet og flinten ramlet ned og blandet seg med rullesteinene.

Selv om larvikitt og rombeporfyr er vanlige på Mølen, er dette også rariteter! Les mer om vår sjeldne nasjonalbergart Larvikitt her! 

Fast fjell på Saltstein

Øst på Mølen avløses rullesteinstranda av fast fjell. Dette er basalter, om lag 300 millioner år gamle lavastrømmer. Hvor selve vulkanen som spydde ut lavaen lå, vet vi ikke. Brunlanesbasaltene, for det er mange lavastrømmer med litt ulik alder, er antagelig de eldste i en stor sprekkesone vi kaller Oslofeltet. Dette området, som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsområdet i nord, der noe av det geologisk mest særpregete vi har i Norge.

På Saltstein kan vi se ulike lavastrømmer i veksling med lag av vulkansk aske, Noen steder er basalten gjennomskåret av ganger med en annen bergart, rombeporfyr. Denne er noe yngre og vitner om at en annen type vulkanisme avløser store kjeglevulkaner med basaltlava i Oslofeltet. Rombeporfyren ble sannsynligvis dannet av store sprekkevulkaner.  

De enkle reglene under må du følge når du er på Mølen

• Hele området med rullestein og røyser er fredet.
• Det er forbudt å ta med seg stein.
• Det er forbudt å flytte på steiner i røysene, både de små og de store røysene.
• Det er ikke lov å bygge varder, nye steinhauger eller solgroper
• .Bålbrenning er ikke tillatt; unngå også engangsgriller.
• Vis hensyn, hold hunden i bånd og bruk ikke drone hvis det er andre mennesker i området.