Navnet Gea Norvegica er hentet fra ett av hovedverkene om Norges geologi, Gaea Norvegica av B. M. Keilhau. I 1838 kom det første bindet ut, og her ble blant annet geoparkområdet beskrevet. Det første kapittelet i det første bindet handler nemlig om Oslofeltet og områdene rundt. En av de få plansjene i boken er et kart over Oslofeltet, og her går vår særpregete og varierte geologi fram. I bind tre, som kom ut i 1850, er det også et geologisk kart over hele Sør-Norge. Gaea, eller Gaia, var i den greske antikke religion og kultur personifiseringen av Moder Jord, planeten vår. Gaea var helt på egen hånd mor til blant annet havet og fjellene og er vel et passende navn på en geopark!

Vår logo har et logisk og konkret opphav. Den representerer et tverrsnitt av Geoparkens berggrunn.

I vest har vi grunnfjellet, noen av Norges eldste bergarter. Disse bergartene fra prekambrium er markert med rosa. I Nome finner vi restene av en gammel vulkan, fra sein prekambrium. Fen-vulkanen er vist med en grønn strek gjennom det rosa grunnfjellet. Den blå fargen symboliserer kalkstein og skifer som vi finner hovedsakelig i Bamble, Porsgrunn og Skien, kambrosilur-bergartene. Både grunnfjell og kambrosilur-bergarter er forskjøvet i forhold til hverandre akkurat langs Porsgrunn-Kristiansand forkastningen. Over den blå stripen ligger den gule, det er sandsteiner fra sein silur alder, slik som vi finner opp mot åsene øst for Skien og Porsgrunn. Over disse sandsteinene finner vi avsetninger fra sein karbon tid, vist med oransje farge.

Bortsett fra Fen-vulkanens bergarter representerer hele geoparkens vestlige geologi avsetningsbergarter eller bergarter som har blitt kraftig omvandlet. I øst, derimot, er geoparken preget av smeltebergarter. Det brune feltet skal være Oslofeltets basalter, de som vi finner i kollene særlig øst for Skien og i Siljan. Det store, røde feltet er Oslofeltets dypbergarter og lavabergarter som rombeporfyrer. Dypbergarter er smelter som en gang i perm tid størknet langt nede under jordas overflate, som syenitter og larvikitter. Svabergene i Larvik og mange av kollene oppover i Lardal er dannet av larvikitt.

I toppen av det røde feltet ses elveløpet i Lågendalføret. Lågendalen er en gammel ishavsfjord, og Lågen har meislet ut og omformet dette dalføret til slik det ser ut i dag, etter siste istid.