Feltspat danner lyse krystaller (for det meste 1-3cm store) som ligger i en svært finkornet, mørkegrå til lysebrun masse, som også er feltspat. Merkelig nok fikk hele lavastrømmen samme type av de store krystallene, selv om den er 30 km lang, mens lavaen oppå, kunne ha en helt annen type krystaller. Slik finner vi en stor variasjon av rombeporfyrer gjennom serien av lavaer som ble bygd opp gjennom mer enn 100 store utbruddsperioder.

Hvor gammel er rombeporfyren?

I 1806 oppdaget den tyske geologen Leopold von Buch en merkelig bergart på Tyvholmen i Oslo. Han hadde aldri sett maken, og kalte den Rombeporfyr, for det var en porfyr (en lava- bergart med godt synlige krystaller i en finkornet masse), men de store krystallene hadde form som skjeve firkanter (romber). Siden har geologer funnet at rombeporfyrene var lavaer som strømmet utover for nær 300 millioner år siden og dekket området fra Skien til Mjøsa (en stor del av Oslofeltet), og at denne typen vulkanisme, med det svære omfanget den fikk i Oslofeltet, er enestående i verden.

Hvor finner vi rombeporfyr?

Sør i Oslofeltet bygde vulkanske utbrudd opp mer enn 3km tykk ny jordskorpe av rombeporfyr oppå den gamle. Det finns områder med rombeporfyr både i Lardal, Siljan og Skien. Andebu, Hof og Holmestrand har fått bevart de fleste og de tykkeste lavastrømmene.

I Siljan fins et lavafelt mellom Prestegårdseter og Vanebuvann. I Skien fins rombeporfyr i toppen av Skrehelle, og langs sørsida av Venstøptjern. Lardal har en betydelig lagserie i Svarstadområdet. Trolig var det et tykt lavadekke i hele dette området, mens bare rester er bevart. Rombeporfyrlignende lag fins også nær Nevlunghavn.

Går vi oppover skogsveien fra Gjetrang i Lardal, passerer vi gjennom en stor serie av rombeporfyrer som alle ser like ut, og som må ha vært en av de mest langvarige utbruddsseriene fra samme kilde, i hele Oslofeltet. Kanskje kom disse fra et område vest for Breidvann og Svartangen i Lardal. Der finner vi nemlig magmabergart (larvikitt) med samme utseende. (Glovarm steinmasse i jordas indre kalles magma, men kommer den ut på overflata heter den lava).

Hvorfor rombeporfyr?

Dette er en av de mest gåtefulle tingene med rombeporfyrene: Vi vet de kom opp fra stort dyp, under den faste jordskorpa,(mantelen), og vi vet at larvikitt og rombeporfyr er to sider av samme sak: Magmaet krystalliserte til larvikitt nede i dypet, mens det som nådde opp i dagen, gjennom sprekker, ble rombeporfyrlava. Vi vet ikke hvorfor det ble larvikitt og rombeporfyr bare i oslofeltet, og ikke andre steder i verden der magma har kommet fra mantelen.