02. juli 2014
Lars Larvikitt er veldig stolt av å være Norges nasjonalbergart! Han er sjelden, men du kan se den fine blåfargen hans på bygninger mange steder i verden, for han er skikkelig populær.
Jeg er både utrolig flott og sjelden! Du finner meg bare i Norge, i et ganske lite område. Og så er jeg kalt opp etter byen der jeg ble funnet; Larvik. Nå sier du kanskje at du treffer på meg over alt, men det er bare fordi jeg og søsknene mine er blitt sendt til hele verden, som fasadestein, benkeplater, fliser og en hel masse gravsteiner. Når du finner meg som rullestein i fjæra, ser jeg derimot veldig annerledes ut.
Det er på grunn av den blå fargen min jeg er så populær. Jeg har blitt fraktet rundt med isen fra Larviks-området og siden vasket av bølgene, så at jeg er blå kan du nok ikke se nå. Men du har sikkert sett meg når jeg er polert. Da kan du se at jeg er satt sammen av ulike krystaller. Jeg består nesten bare av feltspat, men det gjør vel ikke noe så lenge resultatet er pent å se på!
En gang var jeg også smelte langt nede i dypet. Og jeg trivdes godt der nede, krystallene mine kunne vokse seg store og pene. Så ble det kjøligere og hele smelten størknet. Og jeg ble til larvikitt. Landet vårt har vært gjennom mye siden den tid, mange isbreer har tært på landskapet. Derfor kan du finne meg oppe i dagen nå.
I Larviksområdet kan du se mange brudd der jeg og søsknenen mine blir tatt ut for å bli sendt ut i verden.