Rognstranda
Rognstranda er en del av kyststien i Bamble, og gir flotte turopplevelser i kystnært terreng. Ruta er merket mellom Stathelle og Vinjestranda.
Like mye som geologien endrer seg over relativt korte avstander, endrer også vegetasjonen seg. De skrinne bergene på Rognstranda og de frodige og artsrike liene og platåene på Rognsåsen kan sees i lys av det geologiske grunnlaget.
Vegetasjonen på Rognsåsen er sammensatt og svært artsrik, og kalkfuruskogen som dominerer på ytterplatået er sjelden og sårbar. Kalkfuruskoger dannes bare der hvor mengden av kalk, fuktighet og topografi er i en unik kombinasjon.
Svabergene har “myke” former og er deilige å sole seg på. Dette er et resultat av isen som dekket hele Skandinavia i flere tusen år. Den har polert de harde gneisene. Skuringstriper er tydelige, og forteller oss hvilken vei isen beveget seg.
Svabergene på Rognstranda består av bergarten gneis og ble dannet for ca 1500 millioner år siden, ca 30 km inne i en fjellkjede. Der ble den delvis smeltet, “knadd” og formet til gneiser av ulike slag.
Deretter ble fjellkjeden tæret bort og for 500 millioner år siden var gneisene kommet opp i overflaten nesten slik vi ser dem i dag.
Gneisene i forgrunn har en vertikal struktur. Kalksteinene og skiferne i brattkanten i bakgrunn ligger horisontalt. En slik grense kalles diskordans, og på Rognstranda har bergartlagene under og over grensen en aldersforskjell på over en halv milliard år. En slik grense viser at det har foregått noe geologisk sett fundamentalt viktig. De to sidene av bukta tilhører to ulike verdener.
Fakta
- Isskurte svaberg
- To geologiske verdner
- Fossiler fra et tropisk hav
- Kalkfuruskog og sjeldne orkideer
Her finner du to fundamentalt ulike geologiske verdener og du kan spasere over 1,5 milliarder år gammel geologisk historie på noen få minutter.
Fra de gamle gneisene som former svabergene til den yngste historien som vi finner som kalksteinsryggene, de karakteristiske "flauane" som er typisk for Grenlandsområdet.
Gneisene som utgjør svabergene er ca. 1500 millioner år gamle og tilhører den geologiske tidsperioden prekambrium. Skifrene og kalksteinene på andre siden av bukta er “bare” ca. 500 millioner år gamle og tilhører de geologiske tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur. Gneisene er dannet dypt nede i en fjellkjede og kalksteinen på andre siden i brattkanten er dannet i et grunt hav. Det er altså to helt forskjellige geologiske verdener på hver side av bukta.
Den eldste og den yngste geologien i Gea Norvegica Geopark
Etter at fjellkjeden var tæret bort, for ca 500 millioner år siden, var hele Sør-Norge et relativt flatt sletteland. Over dette slettelandet strømmet det inn havvann. På denne tiden lå Norge sør for ekvator og i havet var det et yrende dyreliv. De fleste dyrene hadde kalkskall, og etterhvert som de døde og sank på bunnen ble det avsatt lag på lag med kalkslam. Sammen med sand og leire ble dette herdet til den bergarten du ser i Rognsåsen over Rognstranda. Disse bergartene er kalkstein og skifer.
Denne naturtypen med brattkanter av skifer og kalkstein er typisk for Grenlandsområdet, er et resultat av 250 millioner års erosjon og lokalt kalles de for “flauer”.
Gneisene i forgrunn har en vertikal struktur. Kalksteinene og skiferne i brattkanten i bakgrunn ligger horisontalt. En slik grense kalles diskordans, og på Rognstranda har bergartlagene under og over grensen en aldersforskjell på over en halv milliard år. En slik grense viser at det har foregått noe geologisk sett fundamentalt viktig. De to sidene av bukta tilhører to ulike verdener.