Jomfruland er en del av det store raet som omkranser hele Skandinavia og Kola halvøya.
Innsiden av Jomfruland skiller seg fra utsiden med sine store områder med flottte sandstrender. Dette er sand som bølgene har vasket ut av raet og deretter avsatt på innsiden av Jomfruland
Ganger i svabergene på Jomfruland
På Saltstien på utsiden stikker det ut en odde med grunnfjell fra jordas oldtid. Bergarten er gneiss, og man kan se spor etter isens skuring i form av striper og furer. Noe grunnfjell kommer også til syne på Kråka (nordspissen av øya) og ved campinggplaasen på innsiden.
Isen har fraktet med seg steiner fra store deler av Østlandsområdet. Bølgene har vasket ut materiale, rundet steinene og formet strandvoller, som her på utsida av Jomfruland.
Langs hele utsiden av øya ligger rullestiner tett i tett. Gjennom tusener av år har de ligget i vannkanten og gnisset mot hverandre slik at de har fått de avrundede formene de har i dag. Flere hus og gjerder på utsiden er bygget og dekoret med rullestein og går nesten i ett med naturen.
NB! Der ikke lov til å ta med seg eller flytte på rullesteinene på Jomfruland.
Tårntjernet på Jomfruland er kjent fra Theodor Severin Kittelsen malerier.
Ytterst i Kragerøskjærgården ligger Jomfruland og skjermer for bølgene fra Skagerak.
Under siste istid som startet for ca 117 000 år siden, var hele Skandinavia dekket av en tykk iskappe. Da isen etter hvert begynte å smelte ble det dannet store smelteelver som fraktet mengder av stein, sand og grus ut i havet foran iskanten. Smeltingen skjedde i rykk og napp. Ved kalde perioder stoppet smeltingen helt opp og isbreen vokste. Det er dette geologene kaller breframstøt. Den kalde perioden som er bakgrunn for dannelsen av Raet startet for ca 12 800 år siden og varte i vel 1000 år. Denne tiden kalles Yngre Dryas, og da det var som kaldest sto isbreen mer eller mindre stille her vi i dag finner Jomfruland, for 12 650-12 350 år siden. Da sto altså iskanten der hvor Mølen og Jomfruland ligger i dag, og man kan finne spor etter iskanten rundt hele Skandinavia. Alt det løse materialet som var blitt fraktet fram til brefronten på slutten av Yngre Dryas ble liggende igjen som en undersjøisk rygg da isen smeltet tilbake. I dag er dette den markerte moreneryggen som vi kaller Raet.
Havet sto langt over det som i dag er Jomfruland, ca 135 meters vanndyp regner geologene med at det var. Da vekten av isdekket forsvant, hevet landet seg etter hvert opp, ganske raskt til å begynne med, og fortsatt hever landet seg noen millimeter hvert år. Da morenen ved Jomfruland nådde bølgebasis og opp til havnivå, bearbeidet bølgene materialet i raet og vasket ut de fineste partiklene. Resultatet er de flotte rullesteinsstrendene på utsiden av øya. Hvis man ser godt etter, kan man også se naturlige "hakk" oppover langs rullesteinsstrendene. Dette er merker etter tidligere tiders havnivå, de markerer tidligere strender. Her sto stormbølgene og vasket under kraftige hundreårsstormer. Slike gamle strandlinjer er flotte naturmonumenter og vitner om at jorda aldri er helt i ro.
Til tross for relativt beskjeden størrelse på øya (ca.7,5km lang og 1 km bred) er det en særdeles stor variasjon i landskapet, fra grunnfjellsgneiser som danner svaberg enkelte steder på utsiden, via jorder med sandig jordsmonn, rullesteinssrtender, skyggefull edelløvskog med fantastisk bunnvegetasjon til sandstrender og sanddyner som vinden har flyttet på innsiden av øya.
Øya er en flat rygg av avsetninger som ble skjøvet sammen på havbunnen foran innlandsisen for rundt 12 500 år siden. Nordover og sørover fra Jomfruland ligger raet under havet og i nordøst kommer det opp på land igjen på Mølen, en annen av geoparklokalitetene.
For transport til øya sjekk Kragerø Fjordbåtselskap eller lokale taxibåter fra Kragerø eller Valle.